Riksrevisjonens siste rapport avslører at omstillingsviljen ved våre offentlige sykehus er lite utviklet eller ikke-eksisterende. Men det må nok sterkere lut til enn en vennlig henstilling fra Riksrevisjonen for å endre sykehusenes motvilje mot å drive kostnadseffektiv pasientbehandling.
Nok en gang får offentlige selskaper refs av Riksrevisjonen for å sløse med skattebetalernes penger. I Riksrevisjonens rapport «Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2014», som ble overlevert Stortinget 17. november i fjor, får blant annet sykehusene på pukkelen for ikke å legge om driften fra dyr døgnkirurgi til rimeligere og mer pasientvennlig dagkirurgi.
Riksrevisjonen mener at omleggingen av innsatsstyrt finansiering (ISF) i 2010 kan ha bidratt til å bremse en dreining fra døgn- til dagkirurgi og at sykehusene således ikke har utnyttet muligheten til å frigjøre sengekapasitet, redusere ventetider og behandle flere pasienter uten økte kostnader.
For de seks utvalgte behandlingene som er undersøkt nærmere av Riksrevisjonen, har få sykehus lagt om til en dagkirurgisk praksis i perioden 2007–2014. Etter 2010 har det sogar hatt en sterkere økning i antall dyrere behandlinger med én liggedag enn i antall rimeligere dagkirurgiske behandlinger.
Etter Riksrevisjonens vurdering innebærer dette at sykehusene i for liten grad har tatt i bruk en mer moderne og kostnadseffektiv kirurgisk pasientbehandling, slik ISF-ordningen skal stimulere til.
Sterkere lut
Riksrevisjonen mener nå at Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere tiltak som i større grad stimulerer til mer dagkirurgi. Men spørsmålet er om slike anmodninger vil virke. Vil offentlige sykehusforvaltere våkne opp av sin «Tornerose-søvn» etter nok en refs fra Riksrevisjonen?
Spørsmålet er om ikke Riksrevisor og tidligere finansminister fra Høyre, Per Kristian Foss, nå må anbefale langt sterkere lut for å få offentlige sykehusforvaltere til å forstå at samfunnet ikke lenger kan godta de ekstrakostnadene det slumrende sykehusmonopolet påfører skattebetalerne.
Kostbare feil
Skal oppvåkningen skje, må ropene ikke bare komme fra Riksrevisjonen eller de indre gemakker. Det duger ikke lenger med departementale instrukser eller kunstige prisstimulanser. Utfordringen må komme utenfra før «sykehushekken vokser seg kjempehøy».
Det ytre presset må komme gjennom konkurranse mellom uavhengige aktører i et transparent markedssystem.
Dette burde være politisk «piece of cake» for en Høyrestatsråd. Han burde vite at bærekraftig økonomisk kreativitet og vekst følger av uavhengige økonomiske aktørers prøving og feiling koordinert av prismekanismene. Han burde også vite at et helsemonopol akkumulerer kostbare feilbeslutninger over tid av mangel på uavhengige helseentreprenører.
Dette ser vi stadig eksempler på i vårt offentlige helsevesen og det koster oss dyrt. Uten reelle priser – etablert i et åpent helsemarked – er det ingen som vet hva pasientenes behandlinger egentlig koster. I et skattefinansiert offentlig helsemonopol er det heller ingen som bryr seg. Der er profitt et «fy-ord».
Men sannheten er at kunnskap om priser og profitt er helt nødvendig for en bærekraftig produksjon – også av helsetjenester. Vi kan ikke lenger unnslå at vår spesialisthelsetjeneste er en milliardindustri med kostbart teknologisk utstyr som brukes av høyt lønnet ekspertise. Alt dette må benyttes langt mer effektivt.
Nasjonal helseplan
Denne debatten må vi nå ta. Hvor skal pasientene behandles og til hvilken kostnad? En superaktuell problemstilling i en tid hvor helseministeren har kommet med forslag til en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Debatten må også dreie seg om hvor viktig det er å ha prismekanismer som gjør at ressursene blir lokalisert til de enhetene som gir pasientene den beste, mest adekvate og ressursmessig bærekraftige behandlingen.
Om dette er i offentlige sykehus, private klinikker eller spesialistpraksis, vet vi ikke før vi har sammenlignet behandlingskostnadene. Dette er selvsagt ikke gjort i en håndvending. Men vi er nødt til å starte prosessen mens vi enda har en Høyre-FrP-regjering.
Fordi vi fortsatt ønsker å ha et skattefinansiert helsevesen – eller nettopp derfor – må vi nå husholdere bedre med pengene. Det administrativt meget ekspansive og overstyrte helsevesenet vi har i dag, er hverken bærekraftig eller pasientvennlig. Systemet må endres.
Konkurranse om dagkirurgisk behandling mellom offentlige og private helseaktører bør bli Solbergregjeringens første skikkelige test på om det finnes politisk vilje til å utfordre systemet ved våre offentlige sykehus til økt bruk av mer moderne og pasientvennlige operasjonsmetoder.